Barnekonvensjonens artikkel 13 sier at alle barn har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter.

Ønsket om å beskytte barn og ungdommer mot en verden som forstås som farlig, kan gjøre at noen religiøse miljøer blir preget av kontroll og strenge rammer.

Informasjon om storsamfunnet og informasjon som ikke stammer fra religionen, kan derfor bli sett på med kritiske blikk.

Noen får derfor ikke lese hva de vil av bøker og aviser eller delta på all undervisning i skolen. For mange kan dette føre til en mangel på informasjon om storsamfunnet vi lever i, og dermed en mangel på nødvendig kunnskap.

Barnekonvensjonens artikkel 12 slår fast at alle barn har rett til å uttrykke sine synspunkter fritt og til å få sine synspunkter vektlagt i tråd med alder og modenhet. Barn har rett til innflytelse og til å påvirke sitt eget liv og den verden de lever i.

I noen religiøse miljøer lærer man at det er svært viktig å være lojale og lydige overfor foreldre, menigheten og Gud. Å være lydig kan for noen bety at man ikke skal stille kritiske spørsmål til det man lærer. Noen har erfart at selv åpne og undrende spørsmål blir oppfattet som kritikk, og at kritikk forteller at man har en opprørsk ånd og er påvirket av onde krefter. Enkelte har opplevd å bli straffet gjennom offentlig irettesettelse i menigheten eller ved at noen har betraktet dem som dårlig omgang.

Barnekonvensjonens artikkel 16 fastslår at alle barn har rett til et privatliv. Dette betyr at du skal få lov til å ha hemmeligheter med vennene dine, og at de som har ansvaret for deg, må respektere at de ikke alltid får vite hva du gjør.

I tenårene er det vanlig at man har større behov for et privatliv enn tidligere. Ungdommer med bakgrunn fra strenge religiøse miljøer forteller at de i denne perioden opplevde at menigheten og foreldrene hadde et større behov for å kontrollere dem, og de kunne føle seg over overvåket. Noen har fortalt at foreldrene kontrollerte telefonen deres og datamaskinen for å se hvem de snakket med, og at det alltid ble passet på hvem de var sammen med og hvor de var.

Barnekonvensjonens artikkel 17 forteller at alle barn skal beskyttes mot skadelig informasjon. Selv om barn har rett på informasjon, så er det noe informasjon som de ikke har godt av, og som de skal beskyttes mot. Å bli utsatt for skremmende informasjon kan være skadelig for barns utvikling og kan i noen tilfeller kalles psykisk vold.

Noen religiøse miljøer mener at verden utenfor miljøet er styrt av onde krefter. Noen som har vokst opp i slike miljøer, forteller at foreldre viser voldelige bilder og tv-innslag for at barna skulle forstå hvor farlig verden utenfor menigheten er. I noen menigheter har de også egne blader og bøker med skremmende illustrasjoner som viser hvordan det skal bli når dommedag kommer.

Barnekonvensjonens artikkel 19 sier at alle barn har rett til beskyttet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner.

Noen ganger hører vi om seksuelle overgrep begått av en person i familien, omgangsvenner eller tillitspersoner i menigheten. Ofte har de blitt oppfordret til å behandle saken internt i menigheten. Det at en sak har blitt behandlet internt fremfor å bli anmeldt til politiet, har dessverre ført til at mange overgrep har kunnet fortsette.

Noen har opplevd å bli utstøtt fra menigheten og dermed brått blitt stående alene. Dette har vært sårt og vanskelig for mange. Noen har opplevd andre straffer fra menigheten som kan minne mye om mobbing. For andre har læren om dommedag vært svært skremmende.

Seksuelle overgrep er ikke bare en bibelsk synd, men også en juridisk straffbar handling.

Barnekonvensjonens artikkel 24 forteller at alle barn har rett til god helse. Barn har rett til å få beskyttelse mot dårlig helse og til å få best mulig behandling og helsehjelp ved behov. Helse handler ikke bare om din fysiske helse. Den handler også om psykisk helse og seksuell helse.

I noen religiøse miljøer lærer man at psykisk uhelse har sammenheng med ens tro. De vil kanskje oppmuntre den som har det vanskelig, til å pleie sitt forhold til Gud for å bli bedre. Enkelte miljøer mener også at selv fysiske helseplager kan komme som følge av mangel på tro eller som følge av at man har begått en syndig handling.

Svært mange religiøse miljøer har en restriktiv holdning til seksualitet. Fra tidlig alder kan menighetens medlemmer lære at det er galt å føle seksuell lyst, å onanere eller å ha sex før de er blitt gift. 

Barnekonvensjonens artikkel 28 forteller at alle barn har rett til en utdannelse.

Grunnskolen gir deg de grunnleggende kunnskapene du trenger, men det er viktig å utdanne seg videre for å tilegne deg mer kunnskaper og ferdigheter, slik at du får større valgmuligheter i arbeidslivet og mindre sannsynlighet for arbeidsledighet, mer fleksibel arbeidstid og høyere inntekt. En utdannelse gir ofte også økt livskvalitet.

Noen religiøse miljøer lærer at dommedag er nært forestående, noe som gjør at tiden fram til dommedag blir veldig verdifull. Foreldrene og menigheten kan ofte oppmuntre ungdommene sine til å bruke tiden til å misjonere eller jobbe med sitt forhold til Gud, framfor å starte en utdannelse etter vanlig skolegang. Andre har blitt oppfordret til å ta en utdannelse som skulle gagne menigheten. 

Barnekonvensjonens artikkel 31 sier at alle barn har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv. Dette betyr at du har rett til å være med på fritidsaktiviteter etter skolen, og at du skal ha tid til å leke og til å hvile deg. Samtidig skal du få lov til å oppleve kunst og kultur som teater, filmer og utstillinger og å lese bøker.

Noen menigheter har et høyt aktivitetsnivå med misjonering, organisering av drift eller pengeinnsamling, dugnader og egne fritidsaktiviteter. Når foreldre bruker store deler av sin fritid i menigheten, blir barna ofte tatt med på de samme aktivitetene.

Selv om arbeidet i felleskapet er hyggelig og skaper bånd mellom medlemmene i menigheten, så kan dette arbeidet lage et miljø med lite muligheter til fritid, hvile og lek utenfor trossamfunnets egne aktiviteter.